lørdag 8. januar 2011

Reve enka, Asbjørnsen og Moes eventyr

I går satt vi å så på Reveenka filmen.  For første gang har jeg hørt etter og forstått hva Haren prater om. Egentlig er det morsomt, men samtidig trist.
 Tenkte jeg skulle skrive ned samtalen til Haren og Reven her.

Jeg fant den på   http://runeberg.org/folkeven/059.html (her kan man finne tekster til mange folkeeventyr, det er så koselig:) )

Haren som hadde vært gift

Det var engang en hare som var ute og gikk i det grønne. "Å, hurra, hei og hopp!" skrek han, hoppet og sprang, og rett som det var, gjorde han et rundkast bortetter og sto på to-ben i groen.
 
Så kom det en rev luskende.
 
"God dag, god dag!" sa haren. "Jeg er så glad i dag, for det jeg har vært gift, skal du vite," sa haren.
 
"Det var vel det da," sa reven.
 
"Å, det var ikke så vel heller, for hun skåret hardt på hornene, og så var det et troll til kjerring jeg fikk," sa han.
 
"Det var ille det da," sa reven.
 
"Å, det var ikke så ille heller," sa haren, "for jeg fikk rikdom med henne, hun hadde en stue."
 
"Det var da vel det," sa reven.
 
"Å, det var ikke så vel heller," sa haren, "for stua brant opp, og alt det vi eide."
 
"Det var da riktig ille," sa reven.

"Å, det var ikke så ille enda," sa haren, "for hun brant opp kjerringa med."


Så hopper han glad og fornøyd bortover veien. Mens han ler.


Prøvde å finne et bilde av Haren men det fant jeg ikke.

Ingen kommentarer: